Nakamura Platinum Superlight 2005,



Helt utrolig, allerede i 2005 var ukjente Nakamura verdens letteste serieproduserte sykler, og det med aluminium ramme, det er med god grunn jeg har lyst på Grade 7.29 Årets modell.
humre, humre.


Verdens letteste.

Nakamura kunngjorde høsten 2005 at de skulle komme med verdens letteste terrengsykkel. Vi trakk litt på smilebåndet av det. Nakamura er et eget merke for Intersport i Norge. Noen få ansatte sitter og setter opp hvordan disse syklene skal bygges, utstyres og dekoreres. Skulle Nakamura klare å bygge en sykkel lettere enn store sykkelmerker som Scott og Giant – med store utviklingsavdelinger med mange ansatte?? Vel, tid for å tørke av seg fliret. Nakamura Superlight XC veier faktisk bare 7,54 kilo (uten pedaler), og det er den letteste serieproduserte terrengsykkelen på markedet. Sykkelen er så lett at første gangen vi løftet den kunne ikke hjernen helt tro det hendene fortalte. En hel terrengsykkel kan da umulig være så lett – men det kan den.

Spørsmålet blir da hvordan sykkelen føles på vei og i marka. Den er kort og godt fabelaktig rask. Vi har aldri opplevd maken til akselerasjon på en sykkel. Det gikk så det sprutet opp bakker og over røtter og steiner. Dersom du må av sykkelen er det også utrolig lett å løfte den med seg over hindringer som er for store til å sykle over. Sykkelen er så lett at man må være litt oppmerksom. Et par stykker som var med oss ut på prøvetur endte på ryggen da sykkelen steilet opp en bakke. Man blir raskt oppmerksom på at det er viktig å ha riktig vektfordeling på en så lett sykkel. Girene fungerer bra, Sram X0 var helt ålreit. Vi kunne ønsket oss større sprang i utvekslingen. De letteste girene er ikke lette nok, og de tyngste ikke tunge nok. Her kan det virke som om tannhjulene bak er valgt mer på grunn av vekt enn funksjon. Demperen er heller ikke helt i toppklasse. Manitou R7-gaffelen tar ikke de små humpene særlig bra. Vi vil tro at både demperen og utvekslingen er forbedret til neste år, så det kan være verdt å vente på 2007-modellene. Det har sin pris å lage verdens letteste sykkel, og i dette tilfellet må baken være med på å betale prisen. Setet er i carbon – helt uten polstring. Svinaktig lett, men ikke særskilt komfortabelt. Til en viss grad kan man venne seg til den manglende polstringen på setet, dersom man har en god sykkelbukse, men de skarpe kantene er det verre med. Dersom du har glemt å ta med kniv på campingtur kan du skjære brødskiver med kanten av setet. Sykler du i terrenget sitter du ikke på setet hele tiden, du er av og til litt på siden, litt over og litt under. Vi fikk atskillig blåmerker på lårene i testperioden, og de edlere deler holdt på å få hard medfart da vi lå litt bak setet i en nedoverbakke. Sykkelen stoppet mot en stein, men det gjorde ikke vi. Au-au-au. Det er nå likevel en smal sak å bytte sete, og om nå sykkelen skulle bli 100 gram tyngre er kanskje det å til å leve med.

Prisen er satt til 39 999 kroner, men vi har sett den på nett for 29 999 kroner, og en butikk solgte sykler til medlemmer i Intersport sin klubb for 20 000. Det er veldig mye sykkel for pengene, og mye billigere enn konkurrentene.



Rammemateriale: Scandium aluminium
Størrelser: 17, 19 og 21 tommer
Testet: 17 tommer
Dempegaffel: Manitou R7 platinum
Vandring: 80 eller 100 mm
Bakgir: Sram XO
Krankgir: Shimano XTR
Girskiftere: Sram XO
Bremser/Bremsehendler: Avid Single Digit Titanium/Cane Creek Titan
Dekk: Maxxis Flyweight 310
Vekt uten pedaler: 7,54 kg
Annet: Carbon sete og setepinne. Titan bremser og bremsehendler.

Pris: 39 999

Kommentarer